Langrennssportens posisjon i Norge i dag

Langrennssporten har alltid betydd noe spesielt for nordmenn, og har en lang historie i vårt langstrakte land. Fra gammelt av var ski et fremkomstmiddel som gjorde det enklere å komme seg fram på vinterføre. Men fra å være et fremkomstmiddel til å bli en yndet lek for barn og ungdom, har langrennssporten utviklet seg til å bli en toppidrettsgren på linje med sykling og annen utholdenhetsidrett.

For de norske skiidrettsutøverne har det vært både oppturer og nedturer, og de som har levd en stund, husker godt Norges gullalder i perioden rundt Lillehammer-OL i 1994 da de norske langrennutøverne tok gull etter gull. De siste 20 årene har Norge vært relativt stabile i verdenstoppen, men det har også vært enkelte nedturer, der idrettstalent innen langrenn både har knust medaljehåp, skapt sine egne treningsmetoder og skuffet nordmenns forhåpninger stort. Samtidig er tilgivelsesevnen hos nordmenn stor – vi snakker selvsagt om Petter Northugs ”kjøreepisode” og hans comeback i løypa vinteren 2015.

Norske hjerter banker hardt for langrennssporten, og når en norsk utøver tar gull, er det ingenting som får nordmenn til å glede seg mer! Og ingenting slår et skikkelig race med Marit Bjørgen og Therese Johaug, som begge har utvist enorm kapasitet i skisporet de siste årene. At Johaug slo Bjørgen i Falun med tre gull sammenlagt i 2015, viser hvilken kapasitet hun har til å levere når det virkelig gjelder. Det viser også at nordmenn holder på posisjonen som en verdensnasjon innen langrennssporten.